Vi blir ofte kontaktet av småbarnsforeldre som lurer på om barnet deres kan ha kolikk. Her har vi forsøkt å svare på noen av de spørsmålene vi får om kolikk og håper det kan være til hjelp for flere.

Hva er kolikk?

Kolikk er en samlebetegnelse man bruker når man ikke helt kan forklare hvorfor barnet gråter.

Definisjonen av spedbarnskolikk er en baby som gråter utrøstelig minimum 3 timer per dag, minimum tre dager i uken i minimum 3 uker sammenhengende  

Altså i ett friskt barn som gråter mer enn 3t sammenhengende i døgnet, ofte mer urolig på ettermiddag/kveld. 

Hva er årsaken til kolikk? 

Det er ingen sikker årsak til hvorfor kolikk oppstår, men det er flere forskjellige teorier og forskningen klarer ikke konkludere med en konkret forklaring. Derfor heller forskningen mot en teori om at gråt og urolighet ved kolikk kan være en del av babyens normale utvikling (kilde cochrane).

Siden årsakene kan være mange, og det er viktig at barnet undersøkes av lege for å finne årsaken til utrøstelig gråt. Men der undersøkelser ikke kan påvise annen underliggende sykdom, kan noen av årsakene nedenfor ha sammenheng med urolig og gråtende baby: 

 Man ser også en økt risiko for kolikk hos spedbarn der mor røyker under og etter svangerskap, itillegg er barnet svært utsatt for nikotinforgiftning, nedsatt vekst og plutselig spedbarnsdød (4).

Er kolikk vanlig?

Kolikk er vanligst i de første 6 ukene etter fødsel, og kan ramme mellom 17-25% av nyfødte alt ettersom hvilken definisjon man bruker. Spedbarnskolikk går som regel alltid over etter 3 mnd-4mnd (1)

Er kolikk farlig for babyen?

Det er ikke blitt dokumentert at kolikk er farlig for babyen, hverken på kort eller lang sikt. Men det kan likevel være svært stressende for foreldrene å ha et kolikkbarn, og det kan prege hverdagen mer enn man ønsker og hadde sett for seg. Det kan derfor være lurt å søke råd og evt hjelp om man har et kolikkbarn. 

Hvordan kan kolikk behandles?

Spedbarnskolikk blir behandlet på flere forskjellige måter, men ingen er helt sikre på hva som er den mest effektive metoden. 

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester gjennomgikk tilgjengelig forskning på de forskjellige behandlingsalternativene for spedbarnskolikk i 2009. Det var lav kvalitet på studiene og resultatet må derfor tolke med forsiktighet siden det ikke foreligger god vitenskapelig dokumentasjon for noen av de vanlige behandlingsformene. Av listen under var det de to uthevede tiltakene som de mente kunne redusere gråtetiden per dag noe (2):

I mellomtiden har det blitt publisert mer forskning:

I 2012 ble det gjennomført ett studie som så på effekten av kiropraktorbehandling på spedbarn med utrøstelig gråt (kolikk) der de fant at barna med utrøstelig gråt hadde 5 ganger så stor sjangs for å gråte mindre dersom de ble behandlet med kiropraktisk behandling, enn barna som ikke fikk behandling. Det var like stor sjangs til å bli bra etter kiropraktorbehandling uavhengig om foreldrene visste om behandlingen eller ikke (blindet) (5).

I 2018 ble det publisert et studie som så på effekten av kiropraktorbehandling på kolikk. Det var noe lav kvalitet studiene som ble inkludert i denne metaanalysen,men konklusjonen var likevel noe mer lovende for kiropraktorbehandling der det ble sett at gråte tiden ble redusert med 1t per døgn. Hvor mye denne timen har å si i det store og det hele er noe usikkert, men for noen kan det bety den lille pausen de trenger for å få resten av dagen til å gå rundt (3)

Kiropraktor behandling for kolikk 

Når en kiropraktor behandler spedbarnskolikk er det spenninger relatert til muskler og ledd vi behandler. I prinsipper er det det samme som når vi behandler voksne med smerter i muskler og ledd, behandlingen har som mål og gi bedre funksjon i muskler og ledd. Teknikkene derimot er noe annerledes og tilpasset babyen, det er myke tøyninger og lette trykk med like mye belastning som du kan tåle på ditt eget øyeeple uten at det er smertefullt.

Du kan lese mer om behandling av spedbarn her

Hva er den beste ammeteknikken ved kolikk?

En tilbakelent ammestilling er ofte avslappende for mor og barnet dier ofte roligere når det ligger mage mot mage til mor. Denne stillingen gir også som regel ett godt sugetag for babyen på brystet og det er mindre luftsluking under måltidet. 

Hjelper det å bruke bæresjal/sele?

Spedbarnskolikk er ikke vanlig i kulturer der babyen bæres store deler av døgnet. Forsiktig rugging, byssing og stryking over ryggen gjør barnet roligere. Mange foreldre finner god hjelp i å bære barnet i et bæresjal eller en bæresele. I tillegg til at babyen blir roligere av å være mot mor/fars bryst, får foreldrene frigjort armene til å gjøre noe annet mens man bærer.

Finnes det øvelser for kolikk?

Mange kan oppleve at babymassasje kan roe ned babyen, du kan for eksempel prøve denne massasjen fra babyverden

Du kan også forsøke andre teknikker som å sykle med bena til babyen og legge babyen på magen og stryke over ryggen og rolige bevegelser. 

Behov for helsehjelp

Hvis du er bekymret for barnet ditt, bør du oppsøke lege. Legen kan undersøke om gråtingen skyldes andre årsaker enn kolikk. Du bær også oppsøke lege om barnet har feber, kraftige brekninger, diare eller blod i avføringen, eller hvis gråtemønsteret plutselig forandres.

Kontakt oss på telefon 25 29 60 10 om du har spørsmål angående spedbarnskolikk, eller bestill time via vår online booking. Bestill time

Skrevet av Kiropraktor Vilde Furuodden Aas, Medlem av Norsk kiropraktor forening og Norsk forening for barnekiropraktikk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *