Hindrer kneet ditt deg å være aktiv?

Kneet er et stor mellomledd som utsettes for store belastninger og er bygget opp av mange forskjellige strukturer. I kneleddet finner man ben, brusk,leddhinner, leddbånd (sidebånd/korsbånd), menisk og slimposer som kan bli skadet eller betent. Rundt kneleddet er det muskler og sener, som gir stabilitet til kneet. Alle disse strukturene kan forårsake smerter i kne og oppstår som oftest av enkelte aktivitets/idretts relaterte hendelser. Akutte skader gir som oftest ekstreme smerter, med hevelse som oppstår for å beskytte leddet. Kroniske smerter vil øke i intensitet over tid og dette er grunnet feilbelastning, overbelastning og dysfunksjon i samspill mellom muskel og ledd. Siden kneet er et mellom ledd påvirkes det av hvordan man stabiliserer og beveger de nærliggende leddene (bekken, hofte og ankel). Nedsatt funksjon og stabilisering av disse leddene vil bidra til økt biomekanisk stress på kneet. Smerter i kne kan også ha en sammenheng med en låsning i rygg med skiveutglidning eller bekken som fører til press på nerve og gir utstrålende smerter, eller det kan være referert smerte fra muskulatur rundt hofte- og setemuskulatur. Det er derfor viktig å bli undersøkt av en terapeut med kompetanse på muskel-og skjelettplager, for å kartlegge hvor smertene kommer fra.

De vanligste årsakene til smerter og ubehag i kne er:

  • Jumpers knee/Hoppkne: Dette er irritasjon/betennelse i senen rett under kneskålen (patellarsenen) som går fra kneskålen ned til øvre del av leggbeinet, og er som regel forårsaket av overbelastning på senen over lengre tid. Smertene er oftest lokalisert i et mindre området av senen under kneskålen, og vil over tid spre seg nedover mot leggen eller opp mot fremre, utside og inside av lår. Det vil også gi økt smerte intensitet over tid. Smertene forverres av aktiviteter som gir økt belastning på senen f.eks løping, hopping og gange opp trapp, og ved hvile vil smertene avlaste.
  • Runner’s knee/Løpe-kne: På utsiden av hoften ligger det en sterk senehinne som heter iliotibialbånd (ITB), som strekker seg ned utside av lår og fester seg på utsiden av kneet. I dette festet befinner det seg en slimpose, og ved langvarig gåing, løping og sykling vil det bli skapt friksjon mellom iliotibialbånd og lårbein. Over tid med langvarig friksjon kan denne slimposen bli betent. Smertene befinner seg på utsiden av kneleddet og er oftest aktivitets relatert. Smertene kan avta etter at strukturene har blitt varmen under trening, men så vil smerten øke igjen i etterkant av trening. Det kan også forekomme krepitasjon rundt området.
  • Patellofemoral-syndrom: En tilstand med diffuse smerter rundt kneskålen og kneleddet, og kommer som oftest av overbelastning og feilbelastning på dette leddet. Denne overbelastningen kan komme av ubalansert muskel styrke og utholdenhet i muskler på fremside og bakside lår, og utside av hofte/bekken partiet, som fører til skjevstilling av kneskålen. Smertene varierer veldig i intensitet og forverres ved gange, løping (spesielt nedover bakker) og trappegang. Det kan også være smertefullt å reise seg fra sittende stilling, og merkes ofte etter lengre bilturer når man går ut av bilen.
  • Bursitt: Kneet består av flere slimposer, også kalt bursa, som hjelper med å dempe friksjon ved bevegelser av bindevev. Disse kan bli betent ved overbelastning og feilbelastning, som fører til smerte i kneet. Personer som bruker mye tid av dagen i knestående stilling f.eks rørleggere og flisleggere kan bli utsatt for betennelse i en slimpose som ligger på framsiden av kneskålen. «Runner’s knee» er også en type bursitt.
  • Schlatters-syndrom: Kommer av overbelastning på den store lårmuskelen (Quadriceps femoris) som fester seg på framside av øvre leggbein rett under kneskålen. Dette gir lokalisert smerte til dette området under og etter aktivitet, og ofte danner det seg en kul, som kan være markert og øm å ta på. Schlatters oppstår ofte hos unge personer som er aktive i idretter som fotball, håndball og friidrett.
  • Kneleddsartrose/Kneleddslitasje: I kneleddet er det brusk mellom lårbeinet og leggbeinet som gjør at disse leddflatene glir mot hverandre med minst mulig motstand. Slitasje på kneet har en sammenheng med økende alder, og med overbelastning og feilbelastning over tid vil denne brusken slites ned, og dette kan føre til stivhet og smerter i kneet. Tidligere skader, langvarig belastning og overvekt øker risikoen for slitasje på kneleddet.
  • Ledd- og korsbåndskade: På hver side av kneleddet har vi leddbånd (medial- og lateralkollateralligament) som stiver av kneleddet og stabiliserer det. Innsiden av kneleddet har man to korsbånd (fremre og bakre korsbånd). Skademekanismen på disse strukturene skyldes oftest på grunn av en kraftig strekk, vridning og/eller rotasjon av kneet. Ved skade vil man oftest får sterke smerter og hevelse.
  • Meniskskade: Inni kneet er det to menisker. Disse kaller vi ofte kneets støtdempere, og hjelper til med å stabilisere kneet. Skade skjer oftest på den indre menisken og det kan være en isolert skade til bare menisken, men ofte er det et større skadebilde. Der det også oppstår skade på ledd- og korsbånd, så skademekanismen er ganske lik. Skade på menisk kan enten oppstå akutt eller komme gradvis. Ved skade vil du ha smerter og stivhet i kneet, og det kan også føre til at kneet låser seg.
  • Isjas: Isjias nerven er den største nerven i kroppen og er sammensatt av nerverøttene fra nedre del av korsryggen som forgrener seg ut i gjennom bekkenet, under setemuskulaturen, og videre ned baksiden av låret. Ved kneleddet forgrener den seg i 2 deler, hvor den ene grenen fortsetter langs baksiden av leggen og under foten, og den andre grenen fortsetter langs utsiden av leggen og over foten. Press på denne nerven kan gi strålende smerte i kneet.

 

Hos oss vil du bli behandlet med respekt og vi vil etter beste evne hjelpe deg med dine plager. Våre kiropraktorer har høy faglig kompetanse og god erfaring med behandling av tilstander i kne som er muskel og skjellet relatert. Vi tilbyr en grundig undersøkelse og sammen vil vi komme frem til riktig behandling som passer for deg. Behandlingsmetoder kan være leddkorrigering, trykkbølgebehandling, triggerpunktbehandling, kinesiotape og øvelser. Vi kan også rekvirere til et MR bilde som et ledd i videre vurdering om det er en stor skade.